Anne Stumpf

Jeg ble født i Hagen/Westfalen i Tyskland i 1959 og vokste opp i en landsby i nærheten.
Etter studietiden i Wuppertal hvor jeg studerte kunst, pedagogikk og sosialvitenskap flyttet jeg til Siegen, utdannet meg som håndvever og tok svennebrev.
Etter hvert fikk jeg jobb som terapeut på tekstilverkstedet ved et psykiatrisk sykehus i Hamburg.

I 1987 hadde jeg ideen om å bryte opp og gjøre noe nytt. Et studieopphold førte meg til Bretagne, der fantes det en egen forening for håndvevere, og jeg så muligheter for å utvikle yrke mitt, kanskje bosette meg der. I Hamburg var det nesten umulig å starte egen bedrift innen tekstilhåndverk, verkstedlokaler var for dyre og markedet for vevde tekstiler var lite.
Alt ble annerledes enn planlagt.
Min venn Day Feye fra Hamburg besøkte meg i Frankrike. Han fortalte med stor iver om sitt opphold i Tinn, sine venner og den flotte naturen der.

Fra Hamburg til Tinn Austbygd
Vi ble kjærester, og min vei førte tilbake til Hamburg. I 1988 dro vi på en lengre reise gjennom Skandinavia.
Da vi kom til Alta slo vi opp teltet i en eldgammel furuskog. En varm sommernatt satt jeg under en åtte hundre år gammel furu. Det var en helt spesiell stemning i denne skogen. Jeg følte at jeg ble ett med treet og kjente en dyp forbindelse med alt som var rundt meg, steiner, kongler og bekken i nærheten. Her var jeg velkommen – alt hadde sjel og jeg var del av det, en liten prikk i et usynlig nett som forbinder alt liv. Opplevelsen hadde berørt meg i hjerterota. Denne helhetsfølelsen kjente jeg fra barndommen hvor skogen, hagen og engene rundt huset var mine beste venner.
Jeg skjønte at jeg ikke lenger kunne bo i en storby, jeg måtte være nær naturen.

På veien sørover stoppet vi i Tinn hos noen av Days venner.
Naturen var mildere her enn lenger nord, men samtidig så kraftfull allikevel. Vi møtte mange kreative, «fargerike» mennesker. Et spennende sted.
Ideen kom helt spontant. Her ville vi bo.
Det var ikke så mye som ventet oss i Hamburg. Vi var litt trett av tidspresset, skyhøye priser og et mylder av mennesker med hver sin rytme døgnet rundt. I storbyen kunne det være vanskelig å være tilstede i nuet i sitt eget liv.

Livet fikk nye dimensjoner da vi kjøpte stedet UTSIKTEN, en nedlagt kafé/restaurant på Tinns solside. Gaustatoppen rett foran nesen og Tinnsjøen 350 m under oss. Nærmeste naboer er elgen og gaupa i skogen. Et mer naturnært og inspirerende arbeids- og bosted er vanskelig å finne.
Endelig nok plass for å slippe løs kreativiteten. Med hjelp av SND-midler innrettet vi verksteder og atelier.
Jeg arbeidet en periode med kunsthåndverk og møbeltapetsering.
Og så kom dansen inn i livet mitt da jeg oppdaget orientalsk dans i Oslo.

Elementer fra magedans, biodynamisk psykoterapi etter Gerda Boyesen, dansetradisjoner fra andre kulturer, kreativt uttrykk og samtale er noen stikkord.
I en 6-årsperiode pendlet jeg til Tyskland til instituttet hvor jeg gikk en 1-årig pedagogisk og 3-årig terapeutisk utdanning. I tillegg kom egenterapi, personlig veiledning og oppfølgingskurs. Jeg er medlem i DGBT( Deutsche Gesellschaft für Biodynamische Tanztherapie)
Siden 1997 arbeider jeg med metoden i Norge under navnet:

Jeg følte at det lå en eldgammel viten bak denne jordnære og kvinnelige danseformen og jeg hadde hørt at bevegelsene var helsebringende for kropp og sjel.
Hvor kunne jeg lære noe mer om dette?
Danseinstituttet: Heilende Kräfte im Tanz® (helbredende krefter i dans) i Tyskland
ga meg det jeg lette etter. Gründeren Gabriele Fischer hadde utviklet en kunst- og kropps-psykoterapimetode basert på dans og bevegelse.

Tinn fristet med mye plass til å utfolde seg, pusterom og tid til ettertanke og lek.
Livet her var mer preget av årstider, enklere vilkår og nærkontakten til naturen.
I Hamburg måtte jeg lene meg ut av vinduet for å se himmelen.
Her er det himmel overalt.
De første årene leide vi hus og startet egen bedrift: Anne & Day – med produksjon av kunsthåndverk.

I en årrekke produserte jeg bekledning og tøfler.
Fra 1997 bruker jeg toving/filt som kunstnerisk uttrykk.
Erfaringer fra dans/bevegelse og sjamanistisk arbeid har innflytelse både på idé og utforming av mine prosjekter.
I danseutdanningen arbeidet vår gruppe en periode med temaet fødsel. Det ga meg inspirasjonen til å tove en stor filtpose – en tykk rød filtlivmor som fulgte meg og mange andre kvinner gjennom vårt terapeutiske arbeide. Den var redskap for å oppspore, bevege og forandre traumatiske fødselsopplevelser, men samtidig også et beskyttende rom for hvile, støtte og tilbaketrekning.
Filt kan formidle varme, trygghet, og fred. Materialet inviterer til berøring og kan erfares med alle sansene.

Jeg tilbyr kvelds- og weekendkurs, individualtimer eller yrkesorienterte kurs for kvinner i alle aldre. Metoden gir redskaper som kan forvandle stress og den kan hjelpe til å vise nye veier for fastlåste livsmønstre.

Ved hjelp av spesielle øvelser i pust, stemme, bevegelse, berøring og dans lytter vi til kroppens rytmer og impulser.
Vi vekker og gjenoppdager kroppens urbevegelser - livets bevegelser: å pulsere, vugge, gynge, sirkle som hører til bevegelsesrepertoaret i barndommen. Gjennom oppveksten mister vi dem ofte. Orientalsk dans bygger på disse bevegelsene.
Energibaner (meridianer) og energisentre blir stimulert, det vil hjelpe til å løse spenninger og blokkeringer på et dypt nivå. Livsenergien (NUM) begynner å flyte fritt. Buskfolk i Kalahariørkenen i Afrika kaller livskraft og universell energi for NUM - også kjent som CHI (for eks. i T’ai chi). Num er healing energy. Bevegelsene vil berøre på alle nivåer: fysisk, følelsesmessig, mentalt og åndelig og vil dermed ha positiv innflytelse på fysisk og psykisk helse.
Jeg lærer ikke bort dansetrinn og koreografier.

Ved hjelp av metoden vil den enkelte etter hvert oppdage og utvikle sine helt personlige bevegelser og finne sin dans, som oppstår i bekkenet. Dansen er ikke målrettet, den er blott til lyst, for å utfolde seg, glede seg over musikken, bevegelsene og øyeblikket. Å danse fra magen kan bli til å danse gjennom livet.
På en lekende måte vil den gi en dypere kroppsforbindelse, bedre tilgang til livskraften, skjulte ressurser og kreativiteten.

I dag beveger mine tekstile objekter seg mellom kunst, dans, performance og healing art.
På Heilkünsteforum 2000 og Bergen Internasjonale Filtfestival 2000 deltok jeg med : kvinne-livs-syklus – tre filtrom for dans
i hvitt, rødt og svart, store nok at en person kan sitte, meditere og danse i dem.

Det røde røret er tovet som hulrom uten sømmer. Den flortynne spindelvevfilten minner om kroppens vev.
Jeg er medlem i: IFA - International Feltmakers Association
Noen tekstiler leie jeg ut for sceneutsmykning og performances, og jeg tar imot bestillinger på klær, kraver, skulpturer, utsmykninger.
I Tinn har jeg funnet plassen og mulighetene til å samle trådene fra håndverk, kunstnerisk uttrykk, dans og arbeide med mennesker for å veve det inn i mitt livsteppe. Et givende, kreativt liv!

Filt
Jeg har vært begeistret for håndlaget filt siden begynnelsen av 80-tallet, da jeg begynte å eksperimentere med de mangfoldige tekniske mulighetene innen toving; fra tynt og føyelig til tykt og slitesterkt.

Filtlivmoren var del av en tekstilinstallasjon jeg viste på utstillingen:
Internationales Heilkünsteforum 1999 Nordheide/Hamburg.
Toveprosessen i seg selv opplever jeg som balanserende og helende.
Filt oppstår ut fra kaos (ullfibrer) . Med fuktighet, varme og bevegelse skaper jeg orden, struktur. Arbeidet er prosessorientert i motsetning til veving. Det gir en stor handlingsfrihet, rom for spontanitet, lekenhet og overraskelser. Filtmakerens og øyeblikkets stemning avspeiler seg i den ferdige filten.
Toving er antakelig den eldste tekstile teknikk. Filt kan røre ved vår kollektive hukommelse, minne om opprinnelse, tidlige kulturer og nomadeliv.